I farta

Til tross for at lavskrika er en tillitsfull fugl, blir det mange bomskudd i prosessen med å ta flukt og actionbilder. Det ender ofte opp med tuppen av en rustrød stjert i utkanten av billedflata, eller en uskarp smørje. Enten fordi det går for fort, eller fordi fjærballen slett ikke har til hensikt å følge det bevegelsesmønsteret du hadde regnet med.

Imidlertid treffer man jo på en håndfull eksponeringer i rekken av et betydelig antall bilder. Og godt er det, for det koster litt blod å sitte ute på myra i timesvis. Myggsesongen er på ingen måte over i slutten av august.

Lavskrike (Siberian Jay)

Som små og mellomstore klatter, ligger skogholtene på de store myrflatene i Trøndelagsnaturen. Det er blandingsskog med hovedsakelig gran, ispedd bjørk og furu. Grana står høyreist, uryddig og preget av alder. Her drives ikke skogbruk.

Dette er leveområdene til den vakre lavskrika. Tillitsfull som den er, blir den lett å like for skogsvandreren. Med utspilte stive vinger kommer den seilende og setter seg på ei grein eller stubbe mens den pludrer og fløyter for å ønske deg velkommen. Klok som den er, vet den at det ofte vanker en matbit der det ferdes folk i skogen. Den lille famileflokken jeg traff, fikk en stor kasserolle med havregrøt og var fornøyd med det. Jeg fikk trivelig selskap, noen bilder, og var også rimelig fornøyd med samværet.

Mot ny sesong.

Det tikker utvilsomt mot høst og jeg kjenner at jeg ser frem til ny sesong ved ørneskjulet. Jeg vil starte foringen litt tidligere i år, men først må det gjøres noen utbedringer for å gjøre kamuflasjen mer funksjonell. Det er også nødvendig med litt reperasjoner. Vær og vind har gjort en del skade sist vinter.

Når det gjelder selve foringsplassen blir det også en oppgradering. Etterhvert har jeg gjort noen erfaringer med bevegelsesmønsteret til ørnene, sitteplasser og innflyging. Noe opprydding og nye sitteplasser er derfor på sin plass.

Bildet er fra sist vinter.

Take off

Rødnebbterne fra Dovrefjell

Rødnebbterne fra Vålåsjøen på Dovrefjell. For å tilføre bildet noe ekstra, valgte jeg å fotografere fuglen gjennom løvverket.

Finale

Det går mot slutten på hekkesesongen for smålomparet. Litt vedmodig, men det er også med en god følelse jeg kan se ungene lette fra vannflata og ta korte runder over tjønna før de mer eller mindre elegant deiser ned i en kaskade av vann. Om det er et utslag av lykke eller ren skjær redsel vet jeg ikke, men de lager mye lyd på disse lufteturene.

Åkkesom, det er godt å se at begge ungene har fått en god start på livet. Snart har de forlatt tjønna. Litt tomt og trist egentlig, jeg må innrømme det.

Smålom

Hastig retrett

Å være fotograf skal koste litt. Dette bildet foreksempel kostet en panisk retrett og påfølgende dukkert i Jølstravatnet, som beleilig nok var i umiddelbar nærhet. Det viste seg kjapt at jeg i pur glede over å ha funnet et flott motiv hadde slurvet med researchen, jeg hadde lagt meg i ei maurtue. At jeg ikke var en velkommen gjest fikk jeg fort beskjed om.

Det ble bare 2 bilder av blåklokka denne gang. Det andre bildet er klin likt og egentlig bare et resultat av en naturlig reaksjon på det første maurbittet.

Illustrasjonsfoto