tirsdag 16. desember 2014

Endelig vinter



 Ved foringsplassen er det gode dager for ravn og ørn. Den snøfattige vinteren så langt, har ikke gitt spesiellt gode lysforhold for fotografering. De to siste dagene har imidlertid snøen lavet ned og tilværelsen er blitt mer lystig.

Nå er det jo i tillegg dags for solsnu. Altså vinterkledd landskap og gradvis lysere dager!






torsdag 25. september 2014

Øyeblikket



I august brukte jeg litt tid på lavskrika, den tillitsfulle og sjarmerende fuglen som er så lett å sette pris på for skogsvandreren. Det fine med lavskrika er at den er så flink å hamstre mat, dermed flyr den i skytteltrafikk mellom foringsplassen og skogholtene rundt myra. Tilsammen blir det jo et rimelig mett minnekort av denne iherdige aktiviteten.

Å treffe på innflygingbilder er ingen enkel øvelse, men dette øyeblikket er et av de jeg ble mest fornøyd med.

torsdag 28. august 2014

I farta



Til tross for at lavskrika er en tillitsfull fugl, blir det mange bomskudd i prosessen med å ta flukt og actionbilder. Det ender ofte opp med tuppen av en rustrød stjert i utkanten av billedflata, eller en uskarp smørje. Enten fordi det går for fort, eller fordi fjærballen slett ikke har til hensikt å følge det bevegelsesmønsteret du hadde regnet med.

Imidlertid treffer man jo på en håndfull eksponeringer i rekken av et betydelig antall bilder. Og godt er det, for det koster litt blod å sitte ute på myra i timesvis. Myggsesongen er på ingen måte over i slutten av august.

mandag 25. august 2014

Lavskrike (Siberian Jay)



Som små og mellomstore klatter, ligger skogholtene på de store myrflatene i Trøndelagsnaturen. Det er blandingsskog med hovedsakelig gran, ispedd bjørk og furu. Grana står høyreist, uryddig og preget av alder. Her drives ikke skogbruk.

Dette er leveområdene til den vakre lavskrika. Tillitsfull som den er, blir den lett å like for skogsvandreren. Med utspilte stive vinger kommer den seilende og setter seg på ei grein eller stubbe mens den pludrer og fløyter for å ønske deg velkommen. Klok som den er, vet den at det ofte vanker en matbit der det ferdes folk i skogen. Den lille famileflokken jeg traff, fikk en stor kasserolle med havregrøt og var fornøyd med det. Jeg fikk trivelig selskap, noen bilder, og var også rimelig fornøyd med samværet.






lørdag 16. august 2014

Mot ny sesong.



Det tikker utvilsomt mot høst og jeg kjenner at jeg ser frem til ny sesong ved ørneskjulet. Jeg vil starte foringen litt tidligere i år, men først må det gjøres noen utbedringer for å gjøre kamuflasjen mer funksjonell. Det er også nødvendig med litt reperasjoner. Vær og vind har gjort en del skade sist vinter.

Når det gjelder selve foringsplassen blir det også en oppgradering. Etterhvert har jeg gjort noen erfaringer med bevegelsesmønsteret til ørnene, sitteplasser og innflyging. Noe opprydding og nye sitteplasser er derfor på sin plass.

Bildet er fra sist vinter.


lørdag 9. august 2014

Rødnebbterne fra Dovrefjell



Rødnebbterne fra Vålåsjøen på Dovrefjell. For å tilføre bildet noe ekstra, valgte jeg å fotografere fuglen gjennom løvverket.

tirsdag 5. august 2014

Finale


Det går mot slutten på hekkesesongen for smålomparet. Litt vedmodig, men det er også med en god følelse jeg kan se ungene lette fra vannflata og ta korte runder over tjønna før de mer eller mindre elegant deiser ned i en kaskade av vann. Om det er et utslag av lykke eller ren skjær redsel vet jeg ikke, men de lager mye lyd på disse lufteturene.

Åkkesom, det er godt å se at begge ungene har fått en god start på livet. Snart har de forlatt tjønna. Litt tomt og trist egentlig, jeg må innrømme det.

fredag 1. august 2014

Hastig retrett



Å være fotograf skal koste litt. Dette bildet foreksempel kostet en panisk retrett og påfølgende dukkert i Jølstravatnet, som beleilig nok var i umiddelbar nærhet. Det viste seg kjapt at jeg i pur glede over å ha funnet et flott motiv hadde slurvet med researchen, jeg hadde lagt meg i ei maurtue. At jeg ikke var en velkommen gjest fikk jeg fort beskjed om.

Det ble bare 2 bilder av blåklokka denne gang. Det andre bildet er klin likt og egentlig bare et resultat av en naturlig reaksjon på det første maurbittet.


Illustrasjonsfoto

onsdag 30. juli 2014

Mot natt



Det nærmer seg midnatt ved smålomtjønna. Begge foreldrene har forlatt ungene for å fange fisk. Vassflata er speilblank slik den ofte er på sein kveld. På motsatt bredd, knapt synbart i tussmørket ligger den ene ungen og sysler med sitt. Den er så forsiktig i bevegelsene, liksom redd for å uroe vassflata. Av og til dykker den, forsvinner fra min verden og inn i sin verden. Bryter vassflata igjen, elegant og vart. Rister litt i noe den fant før den uten hast svømmer utover tjønna og gradvis forsvinner ut av syne.
 


lørdag 26. juli 2014

Ved smålomtjønna




Smålommen har hatt en vellykket hekkesesong. To unger svømmer sammen foreldrene på den idylliske tjønna. På den speilblanke vassflata øver de ivrig på take off, ikke bare lett med en tung og  klomsig kropp. Innimellom fanger de et eller annet spiselig, men stort sett legger de energi på å mase på foreldrene.

Jeg kan ikke annet enn å la meg imponere av elegansen til lommene i vannet. Med hodet litt løftet får de en litt nedlatende uttrykk. Av og til vender de undersiden mot deg og den snøhvite buken blir nærmest blendene. Ikke minst er det imponerende å betrakte foreldrene når de letter og lander. Det er en eksplosjon av fart og energi. En fantastisk fugl, smålommen.

Sammen en kamerat har jeg plassert to kamuflasjer på motsatt side av reiret. Vi har valgt ikke å fotografere lommen på reiret. Det blir derfor mange timer venting på at fuglene skal komme på fotohold. I går kveld og dag tidlig var det perfekte fotoforhold med flott lys og blikkstille vann. Med noen timers mellomrom var lommen innom og bød på muligheter for noen stemningsbilder.














torsdag 24. juli 2014

Høytrykk på høytrykk



For en sommer vi har hatt. Høytrykk har avlastet høytrykk og dagtemperaturene har ligget stabilt langt oppe på tjuetallet. For oss som har valgt å slå rot på vestlandet blir slikt vær uvant kost. Å påstå at det blir i overkant mye blå himmel er kanskje litt drøyt, men for fisket hadde det nok gjort seg med noen solide regnbyger. Ørreten står dypt i kulpene og gisper etter oksygen, likegyldig til nymfer, tørrfluer, markklyser eller hva det måtte være av djevelskap du måtte prøve å servere.

Likevel, dagene er til å holde ut. Man kan jo legge bort fiskestanga og plukke frem en ikke alt for utslitt badeskjorts. Det blir heller ikke feil.





lørdag 12. juli 2014

Tanker fra Nysætre.




I det jeg kommer opp på Nysætre på Dovrefjell, blir jeg møtt av heiloens melankolske fløyt fra setervollen.  Så uendelig vakker der den sitter med fremskutt bryst og ser på meg med svarte store øyne.Med jevne mellomrom plukker den opp godbiter fra setervollens overflod.

Jeg setter meg på en stein og nyter heiloens tilstedeværelse. Kjenner at denne fjellfuglen gir meg ro og ektefølt  lykke. Den spiller på noen strenger i sjela mi. Jeg vet hva det er. Det er en nostalgisk gjenkjennelse. En tankeflukt tilbake til Trøndelags fjellmyrer der jeg vandret i mine barne og ungdomsår. Så fort du kom opp fra dalføret og inn på de første myrene, ble du møtt av heiloens spede, monotone varselfløyt. Fra tue til tue løp den ved din side og varslet sin bekymring for unger og egg. Tidvis kunne det virke som om den fulgte deg hele dagen, ettersom den ble avløst av en artsfrende i det du satte dine ben inn på nytt territorium. Heiloen var en vesentlig del av min vandring i fjellheimen.

Egentlig er jeg ganske snever i min lidenskap for natur og friluftsliv. Det er den kortreiste naturopplevelsen som ligger mitt hjerte nær. Det kan jo virke både sært og navlebeskuende å la seg bergta av et tranepar som seiler inn over myra på hjemlige trakter, mens en tur til Hornborgasjøens tusentalls traner er mindre spennende. Tenk at det kan være dagens store høydepunkt å se vårens første kortnebbgjess trekke i plogformasjon over snøkledde fjelltopper. Kanskje er det slik at man bør skaffe seg et liv, eller kanskje er det netopp det man har gjort.







onsdag 25. juni 2014

Svosj



Å hevde at dette bildet ble til etter lang og nøye planlegging vil være en skammelig løgn. Snarere er det et resultat av en mislykket serie av fluktbilder der dette er det eneste som unnslapp søppelkassa på disken. Rett og slett fordi jeg liker det. Nå kan jeg muligens være sørgelig alene om det, men joda, jeg liker det.

lørdag 21. juni 2014

Under fossefallet.



I en evig dur kaster elva seg ned den bratte fjellskråningen. I vassføyka sitter fossekallen og neier litt før den forsvinner inn under fossefallet. Der har den funnet et trygt sted å bygge reir. Snart er den på vei nedover elva igjen, travelt og pliktoppfyllende på jakt etter ny matforsyning til sultne unger i reiret.

I en lykkelig kombinasjon av et produktivt vassdrag og en dyktig jeger, tar det ikke lang tid å fylle nebbet med nymfer og andre godbiter fra elvebunnen. Resolutt flyr den opp elveleiet og forsvinner inn under fossefallet igjen.

Denne gangen tar den en kort pause i matauken. Den setter seg på en avsats i berget og synger litt. Knapt hørbart for et menneskeøre i den kraftige fosseduren. I noen hektiske vårdager er dette fossefallet verdens navle for to små nasjonalfugler og deres avkom.





fredag 13. juni 2014

På min barndoms stier



Det er månedsskifte mai-juni. Her på drøye femhundre meter over havet, er det fremdeles vår. På skogsmyrene lyser molteblomstene opp, det ser ut til å bli et bra molteår. Det er befriende lite mygg såpass tidlig på året.

En besværlig rygg tvinger meg til å slå leir i nærheten av skogsveien. Så får jeg heller ta korte turer i terrenget og se det litt an. Å gå i skog og mark er det beste jeg kan gjøre, men ryggen er såpass ustabil at det i verste fall bør være en retrettmulighet. Om enn det skulle være krypende på alle fire.




Naturen er på sitt mest intense nå. Fra alle kanter høres bjørkefinkens monotone ryyyyyy. Ute på myra har vipa allerede ruget frem unger og stresser rundt meg med sin kantete, vinglende flukt. Viiu viiu, roper den og følger meg til jeg er på trygg avstand fra ungene.

Elva Hulta renner gjennom disse skogsmyrene. Den har sitt utspring i den store Holtsjøen og renner ut i Gaula som igjen dør ut i Trondheimsfjorden. I et parti på rundt en kilometer er den stilleflytende. Langs dette partiet er det et yrende fugle og dyreliv. I tillegg til en rekke vadefugler og ender, yrer det av ulike arter småfugl. Her er mye elg og i de senere år har også beveren funnet sitt hjem her.



Fra beverens matbord.



Disse vårdagene tråkker jeg egentlig på mine barndoms stier. Her har jeg tilbrakt mye tid. Dette er kjente trakter. Det er rart med det, det rører ved noe dypt inne i sjela å rusle i gamle fotspor.
Kjente lukter, kjente tørrgadder, lavskrika som kommer deg i møte, slik den alltid har gjort.

Mens flaggspetten trommer og gluttsnipa kjefter ute på myra, fyrer jeg opp kaffebål og kjenner at jeg er mer enn tilfreds med tilværelsen. Fra her jeg sitter kan jeg se inn over et fjellparti. Der inne, fire kilomerers gange herfra ligger et lite fjellvann. Der vaker stor ørret. Brede rygger bryter vannflata mens den suger til seg klekkende innsekter i vannfilmen. Dit skulle jeg gjerne vært. For øyeblikket setter ryggen begrensninger men det kommer tider etter dette. Kanskje i løpet av sommeren.




Gulerle




Løvsangeren finner man overalt.



Fjellets førstesanger.







Med vennlige mjauelyder kommer lavskrika deg i møte.




Fjellfiol





Hvitveisen er fremdeles på sitt vakreste her oppe.








onsdag 11. juni 2014

Fiske i Jølstra.







Elva Jølstra er en vakker perle som fra en barndom i Jølster kommune ender i Førdefjorden i Sunnfjord. Nedre del er lakseførende, mens øvre del må regnes å være en svært god ørretelv. Nå skal den øvre delen av denne juvelen legges i rør. Måtte Vår Herre vise oss tilgivelse og ufortjent mildhet på dommens dag.

Det var en moderat døgnflueklekking i går, til glede for meg og Thomas, og ikke minst for linerleungene som ble flittig matet av hektiske foreldre ved elvebredden.