Tid for takk!

Nå som vi går inn i jula og avslutningen på året, vil jeg takke alle som har besøkt bloggen min gjennom 2013. Samtidig vil jeg takke for titten i alle andre naturblogger. I tillegg til å dele opplevelser, gir dere inspirasjon som er verdt å ta med seg videre. Det setter jeg stor pris på.

I dag falt det litt snø her i Sunnfjord. Riktignok våt og uten fremtid, men den bar bud om at vinteren kommer til å kle skogen i hvitt, også i år.
Nå er det tid for å dele nærvær, god mat og drikke, sammen mennesker vi setter pris på. Avslutte året, og ta fatt på et nytt og ubrukt år. Med det, et ønske om en fin jule og nyttårstid til alle sammen.

Tankeflukt i desember

Vindkastene brummer utenfor husveggene og desemberregn slår hørbart mot vinduet. Selv midt på dagen er det halvmørkt. Ikke en snøflekk gjør en forskjell i det bildet.

Tankene flykter  tilbake til en sommerkveld i Singsåsfjella i Sørtrøndelag. Skogsvatnet kalles Stortjønna. Egentlig et noe ambisiøst navn på ei tjønn du rusler rundt på et kvarter. Dog kan det vel forsvares, ettersom nabotjønna lett rundes på 5 små minutt. Fisken her er småvokst og går under kategorien steikefisk. Det den mangler i størrelse, tar den rikelig igjen i bitevillighet.

I slike omgivelser er det godt å være til. For mange år siden, satte min bestefar opp en liten hytte her. Velsignet langt fra folk, midt i villmarka. Her ved skogholtet ved hytta, opplevde min mor å støkke en bjørn for noen år siden. Hun så aldri dyret, men hørte at det flyktet inn i skogen. Først trodde hun det var en elg, men spor i myra avslørte bamsefar. Sporet var så ferskt at myrvatnet fortsatt seig inn i avtrykket.

Ved en annen anledning dro min bror ned på tjønna for å fiske på isen. På tur tilbake til hytta, ble han var et dyrespor som krysset myra, med retning mot skisporet han hadde etterlatt på vei ned til isen. I det dyret møter skisporet, dreier det av og forsvinner inn i skogen. Avtrykket røpet at det var gaupa som var på tur. Hadde han sittet i riktig retning ville han sett skogskatten ute på myra.

Jeg plukker noen fisk til frokost i morgen, og rusler opp til hytta. Her blir jeg møtt av lavskrika. Den lander mjukt i ei bjørk på tunet, mjauer sjarmerende, og forventer litt brød. For all del, herfra reiser du ikke sulten.

Om noen dager snur sola. Med litt godvilje kan man kanskje si at det smått går mot vår. Det ligger en skatt inne i Singsåsfjella som lokker.

What's Up

Ravn i novemberskog

Lønn som fortjent

 

Den beriker livet vårt med melankolsk vakker sang, fra en grantopp i den seine vårkvelden. Når de fleste andre fugler har forlatt scenen, slynger svarttrosten ufortrødent ut sin stemningsfulle sang.

Mang en kveld, og natt for den slags skyld, har jeg ligget og kikket opp i teltduken, lyttet til svarttrostens melodiøse frieri, før søvnen overmanner meg.

Gjennom vinteren er det tid for å gjøre opp regning for vårens opptreden. Da deles det raust ut epler og andre godbiter på foringsplassen i hagen. Utover den mørke årstida, blir svarttrosten etterhvert svært tillitsfull og aksepterer mitt nærvær. På karakteristisk vis løper den mellom godbitene på den snødekte bakken. Uredd lar den meg ligge med nesa i snøen og knipse i vei.

Sånn sett kan man si at jeg får dobbelt betalt.

Colours

Sesongstart

Da har jeg kommet i gang med foringen ved ørneskjulet. Det tar litt tid før aktiviteten tar seg opp, men det blir sikkert mye morro gjennom vinteren.

Den unge havørna på bildet, ble fotografert en regnværsdag sist vinter.

Høst i meiseskogen

Søndag i hagen

I dag har jeg sittet ved foringsplassen i hagen og bare kost meg med kaffe og et yrende fugleliv som selskap. Det skal bli spennende å se hva som dukker opp i løpet av sesongen.  Sist vinter fikk jeg besøk av kjernebiter, en sjelden art på mine kanter. Det hadde vært moro med et gjenbesøk, vi får se.

Et strålende vær ga litt hardt og vanskelig lys, men noen bilder ble det da. Her følger et lite knippe.

Bekkelangs

Gaula

Å surre langs et elvefar i høyfjellet sent i september, blir sjelden feil. Disse bildene er fra Gaularfjell i Sogn og Fjordane, der elva Gaula tar sine første, spede skritt.

Elva renner gjennom Viksdalen, Sande, og ender til slutt ut i fjorden i Bygstad i Gaular kommune. Fra Sande, er den lakseførende.

Værlandet og Bulandet

Spektakulære fjellformasjoner

Ytterst vest i havet i Askvoll i Sogn og Fjordane, ligger øygruppen Værlandet og Bulandet. Denne spesielle fjellformasjonen kalles konglomerat, i følge Store Norske Leksikon, en sedimentær bergart som består av avrundet materiale (grus og rullestein), sammenkittet av leire, kisel, kalk eller rust.

Øygruppen er også spennende i forbindelse med høsttrekket. Selv så jeg ingen spesielle godbiter, men det var mye grankorsnebb og ikke minst flaggspett. Ellers var det blant annet horndykker, heilo, brushane, et glimt av en bekkasin, havørn, grågås osv.

En kar jeg traff, kunne fortelle at han hadde observert gulbrynsanger på Bulandet dagen før. I den første helga i oktober, arrangerer den nystartede avd NOF Sogn og Fjordane en felles ekspedisjon til øygruppen.

Høstfarver i kystlandskap

Mot høst

Det er unektelig litt vemodig at sommeren er over. Fjellet har stilnet, og kjølige kvelder bærer bud om  en ny årstid. Blåstrupen har forlatt  Dovres vierkratt og begynnt å trekke sørover. Fjellet ligger stille tilbake.

Snart eksploderer naturen i høstens farveprakt og byr på spektakulære motiv for en fotograf. Jeg kjenner at jeg ser frem til det.

Jeg ønsker alle som er innom, en god  høst!

Sommerens finale

Det går unektelig mot høst. Skogen har stilnet. Det irrgrønne er tonet ned, og et og annet løvblad faller allerede til bakken, vissent og uten liv og vilje.

Den store festen nærmer seg slutten.

Reflekser

Skogens skygge

Late sommerdager. Del 2

Ikke et ondt ord om svette bilturer mellom europeiske storbyer, eller innsjekkingkøer på internasjonale flyplasser.  Mange liker visst det.

Alternativt kan man jo lempe telt, sovepose og fiskeutsyr inn i bilen, og skamløst nyte den fantastiske naturen vi har rett utenfor stuedøra. Det kan jo ikke bli feil. Ta ting som det kommer. Bare være til.

Det er mye legemlig og mentalt drivstoff i en kveldstund ved et stille fjellvann. Kjenne på lykken når en sølvblank fjellørret glir inn i håven. Konstatere at kvelden byr på sprøstekt ørret ved et knitrende bål i vannkanten. Krype ned i soveposen, kjenne lukta av teltduk og gli inn i søvnen i det øyeblikk en lom roper ute på vannet.

 Det er ålreit ferie det også.

Late sommerdager

Det skal så lite til

Alt for sjelden ligger jeg i lyng og gress. Jeg overser en hel verden av form og farveprakt. Blomster og vekster strekker seg mot sola og gjør krav på sin lille flekk på jord. Uendelig vakkert, bare man evner å se det.

I går plukket jeg et par blåklokker og var lykkelig med det. Mer skal det ikke til.

Odins hjelper

Dårlig betalt!

Det har tatt sin tid og krevd tålmodighet å etablere fotoskjul for måren. Så langt har det vært dårlig betalt. Nå ser det imidlertid ut til å gi litt avkastning. Etter å ha innvilget ti- og tjuesekunders besøk, har måren nå begynnt å akseptere mitt nærvær. Den betaler nå små avdrag for rosiner, fiken og honning. Det var på tide. Jeg har tidvis sittet i kamuflasjen og tenkt onde, smålige tanker om rasjonering av godsakene.

Det blir unektelig litt stas når du lykkes med egen mårplass. Bare det å fotografere dette sky rovdyret er en opplevelse. Det krever en del arbeid og tid, men belønningen er mårbilder i ditt eget unike miljø. Det smaker litt ekstra av det.

Den forhastet seg ikke i går kveld heller. Sent på kvelden, etter at lukkertider begynnte å bli farlig lange og isoverdier drøye, dukket den opp. Tydelig stresset og med nesa mer i været enn i godsakene. Etter å ha lepjet i seg litt økonomihonning, hev den seg bortover lyngen i panisk retrett. Men nå er det jo en gang slik at har du blitt hekta, så blir fristelsen ofte for stor. Måren kom kjapt tilbake. Den fikk søtsaker, og jeg fikk et par hundre bilder. Det er det, min kjære mårvenn, som kalles vinn-vinn.

 

Smålom i drift

Hver gang jeg har besøkt lomtjønna, kjører jeg forbi reirplassen ved motsatt bredd av der jeg har satt opp kamuflasjen, bare for å se om den forsatt ligger på egg. Reiret ligger bare 20 meter fra en bilvei. For en drøy uke siden, reagerte jeg på at noe ikke stemte. Lommen lå på reiret, men ikke på samme sted som tidligere. Reiret viste seg å ligge på ei flytetorv som drev med vær og vind ute på tjønna. Nå var reiret drevet fem, seks meter siden sist.

I går lå ingen lom på reiret, begge lå og hvilte ute på vannet, den ene bare et par meter fra reirtorva. Jeg så ingen unger, men regner med at de lå gjemt inne i sivet inærheten.

Utpå kvelden kom begge lommene svømmende tett forbi kamuflasjen, og tillot litt portrettfotografering. På det nærmeste var de bare to meter unna. Dårlig kameravinkel og urolig vannflate ødela for de store bildene, men morro lell!

Hva skjer'a

Fra mårskogen

I sommer har jeg jobbet med mår. Det har vært et langvarig og seigt prosjekt, som nå begynner  å bære frukter.

Dette er altså min nye venn. Vi skal nok tilbringe litt tid sammen utover sommeren.

Midtsommer ved lomtjønn

Det er slutten av juni. Jeg ligger i vannkanten og hører smålomens klagende rop fra den andre enden av tjønna. Lomen ligger fremdeles på reir ved den motsatte bredden. Jeg har satt opp et fotoskjul i den mest fotogene og smaleste delen av tjønna.

Nå venter jeg på klekking og mange flotte timer i tiden som kommer. Å vente er imidlertid en vanskelig øvelse, derfor tilbrakte jeg kvelden i går i fotoskjulet. Etter noen timer kommer den ene lomen på besøk og lar meg smelle av noen eksponeringer, nærmest som et forskudd å regne.

I farta

På ufrivillig lavgir

31 mai. Skulle jo ha tilbrakt all min fritid i skog og fjell. Det er nå naturen er på sitt mest hektiske, spennende og vakreste. Tross dette, sitter jeg foran en pc og sliter med humøret.

Ryggen krangler. Til gangs. Både fastlege og kiropraktor er oppsatt på at jeg må prøve å gå turer, helst i ulendt terreng. Vel og bra, forutsatt at du er i stand til legge noen meter bak deg. Der er jeg ikke for øyeblikket.

Får håpe verden vil oss vel, og at ting går seg til. Det er så mye som skulle vært gjort og opplevd.

Dette bildet av en søvnig Mikkel illustrerer kanskje det giret jeg befinner meg i for øyeblikket.

Nordens papegøye

Hvitveis