Kontraster

Fra Nordland

Tilbake til start

Tidlig i tenårene fikk jeg mitt første kamera. Et Miranda Sensorex med en Soligor 400mm, 5,6. Annen optikk var overflødig. Her skulle fotograferes fugler. Når jeg i tillegg var sambygding med naturfotografenes grand old man, Jon Østeng Hov, ja så var vel kursen staket ut.

Den gang ble det fotografert mye sort/hvitt. Ikke minst av økonomiske årsaker, dias var jo svine dyrt. Selv synes jeg sort/hvitt kler mange motiver godt. Kanskje spiller nostalgien en rolle her. Likevel vil jeg tro at sorthvitt evner å få frem stemninger og kanskje også i enkelte motiver trigge fantasien hos betrakteren.

Dette bildet av en grønnstilk i motlys har jeg valgt å legge ut fordi jeg selv synes det fungerer. Det hadde vært gøy å få konstruktive tilbakemeldinger på dette. Mest fordi jeg er usikker på om jeg er helt på jordet. Ikke minst når det gjelder etterbehandling.

Og vit det, jeg er slett ikke hårsår!

Fjellets gull

Merkelige greier. Den kan lede til håndgemeng, grovt språkbruk, baksnakkelser og kan hente frem de mørkeste sider i vår sjel. Historier om grunneiere som har hyret inn vakt for å overvåke moltemyrene. Her skal ikke plukkes et bær må vite!

Det skjer noe med folk når det gjelder molte. Det klikker litt. Min søster Lisbeth, er et eksempel på det. Hun reiser glatt femti mil for å plukke fem liter molte og er lykkelig med det! Det pussige er at hun egentlig ikke liker molte.

Leste nylig om en kvinne som gikk seg fast i myra med et lite barn i meis på ryggen og måtte reddes opp av redningsmannskaper. Hun likte heller ikke molte. Forstå det den som kan.

Åkkesom. Vakker er den, enten du liker den eller ikke.